Hvorfor jeg ikke er en yogi/yogini

Jeg bruker ikke yogi/yogini om meg selv eller om andre. Jeg kjenner det stritter i mot. Hvorfor det? Jo, jeg skjønner rett og slett ikke hva det betyr når folk bruker det- hva det innebærer! Dette er ikke er spark under beltestedet til dem som er komfortabel med denne betegnelsen - heller et innsyn i min egen problematisering.

Store norske leksikon definerer ´yogi´som en “generell betegnelse for asketer i India og brukt synonymt med betegnelsene sadhu og samnyasi. Brukes også om en som utøver yoga”. 

Yogini tolker jeg som det motsvarende, feminine substantivet.

Slik jeg ser betydning innbakt i yogi/yogini i vestlig kontekst er du er en slik en når du går på en yogaklasse eller praktiserer selv. Det spiller ikke noe rollle, blant mye annet, hvor ofte eller hva annet av yoga du inkorporerer i livet ditt. Rett og slett en “yogaentusiast”. Jeg ser det ofte i markedsføringsmateriale, være seg SoMe eller andre steder. Kjør på det, altså. Det er ikke min plass og gjøre noe vurdering av dette. Saken er bare den at jeg blir helt rar når jeg benevner andre yogi eller blir kalt dette selv.

Hvis jeg ser på ordet ´samnyasi´ som i følge definasjonen over er synonymt med ´yogi´viser ordet til en person som har gitt avkall på materielle goder og lever i en full forståelse av den spiriutuelle verden. Det er det siste stadiet før du blir frigjort fra gjenfødelse (ref. Eight limbs of yoga i Yoga Sutras og andre filosofiske yogatekster) (kilde: yogapedia).På samme måte defineres ´sadhu´ som en hinduistisk asket som er fri for materielt begjær. De lever i skogen og i huler i Nepal og India, fortsatt den dag i dag. Det er det fjerde stadiet i en hindu sitt liv etter studier, foreldreskap og pilgrimsreiser.

Om det ikke har slått deg allerede: det er ganske mye som skiller den “vestlige” og “østlige” forståelsen.

Jeg har ikke i mitt nåværende liv tid, kapasistet eller penger til å studere filosofiske yogatekster inngående, praktisere hatha (fysisk) yoga, pranayama og meditasjon i 90 minutter daglig, leve i ashram o.l. Og det får jo være greit. Jeg spiser kjøtt, liker shopping, snuser og inngår i en småbarnsfamilie. OG jeg har en kjærlighet for yoga som i det daglige kommer til uttrykk i at jeg faktisk har valgt å leve av å undervise, i min egen fysiske praksis blendet inn med noe yogafilosofi som jeg mener har foredlet hvem jeg er for meg selv og andre (ikke i mål på den der siste altså).

Videre står jo dette ordet i direkte relasjon til ´yoga´. Og hva er yoga? Akkkk… det er et helt blogginnlegg eller to i seg selv.

Hold hodet kaldt og hjertet varmt!