AUM - oppløst og forent

I kveld la jeg datteren min og hun sovnet oppå meg. Jeg fikk en sånn god-fredelig-rar fornemmelse om noen gjenkjennbart fra noe annet (bortsett fra alle de andre, mange gangene jeg har lukket øynene og klemt dem mot brystet). Det slo meg at jeg har samme fornemmelse når M i AUM vibrerer fysisk og subtilt i meg. Det var så jævlig vakkert.

Å chante AUM/OM, hvordan oppleves det for den som chanter? Det skal jeg jaggu huske å spørre venner om anledningen byr seg. Jeg mener det faktisk er et ganske personlig spørsmål.

Da jeg var i en yogaklasse for første gang hvor det ble chantet, hadde jeg lyst til å grave et hull eller sikte mot døra. Matta fikk bare være igjen. Det skapte assosiasjoner med religion og sånn sekt-greier, noe som aldri har vært RUMA (right up my alley) for meg. Siden åpnet jeg kanskje munnen svakt og bare latet litt for felleskapet sin skyld, sånn som i en, la oss si, dåp der du vet du har hørt salmen før derimot blander alle vers (fra andre salmer også). Litt om litt lot jeg stemmen slippe ut forbi leppene og ble skremt av hva jeg hørte (jeg må le igjen nå når jeg tenker på det). Plutselig en gang vet du, skyllet vibrasjonen innover meg og jeg bare “aha”. Dette var interessant! I min opplevelse er det vibrasjonen. A begynner der ute i rommet, gjennom U reiser den mot deg og M dirrer inni meg - inni det der “jeg er”.

Nysgjerrig som jeg er, måtte jeg lese meg opp på AUM…igjen (mer korrekt på M´en). Da fant jeg dette:

the three letters of AUM represent these three vibrations inherent in creation. (Even though the variant spelling in English is “Om,” AUM is more accurate.) “A (Akaar)” represents the vibration that brings into manifestation the created universe; “U (Ukaar)” represents the vibration that preserves the creation; and “M (Makaar)” represents the destructive vibration that dissolves the manifested universe back into the Infinite Spirit.”

Det var jo ved første inntrykk, litt skuff at M var dette med ødeleggelse, da. Dveler en litt lenger på det og drar hodet ut av sin norske rumpe, er det kanskje den mest sanne av dem alle. (Fun fact/side note: Shiva er jo yoagens gud og han er “the destroyer”. ) M er også fremtiden og forbindelsen til det uendelige og uforståelige. Ved nærmere ettertanke, er nok mmmmmmm-vibrasjonen ikke den samme uten au- først. A-U-M hører sammen.

Tilbake til ungene våre. Akkurat som jeg aldri kan beskrive rettferdig hva og hvor mye de betyr for meg, finner jeg også opplevelsen av AUM krevende å formidle med ord som står i stil med det ikke-verbale i meg. Jeg er så oppløst og forent på én gang. Det handler vel om det der som er uavhengig av alt. Det uutsigelige.

PS! Om du skal ringe barnevernet, så kan jeg forsikre deg om at barna i teori og praksis betyr mer for meg enn AUM:)

PS! Det finnes ørten ulike tolkninger av betydningen av AUM og symbolet AUM!

https://www.ananda.org/yogapedia/aum/

https://theyogalunchbox.co.nz/the-real-meaning-of-aum-and-why-we-chant-it/

Photo by Greg Rakozy on Unsplash