Kjære, skjønne fremmed: god jul!

Jula har et fredsbudskap med seg. Selv som agnostiker/ikke-kristen blir jeg rørt av på dette. Da jeg var yngre handlet det bokstavlig om “mindre krig i verden”, og da trodde jeg forøvrig og at “syttendemai” var et egennavn og ikke en dato. (emoji med stort smil).

I de siste årene har jula også handlet om en indre fred. Å sette øynene i meg selv - søke fred med det som er gjort og har hendt og det som aldri ble. Å være forandringen du ønsker å se i verden.

Jula er også et symbol på at du er fremme! Jaget etter et-eller-annet kan stilne og det meste man trenger finner man kanskje i seg selv. (bortsett fra noen nydelige klær på Me & My Cousins jeg bare må ha:))

I blant når jeg er i en yogasal med andre og vender blikket innover og ser ting som er kjent og mindre kjent for meg, faller jeg litt ut fordi jeg lurer på hva menneskene rundt meg ser. Jeg lurer ikke på en sosialpornografisk måte. Jeg lurer fordi det er så mange teite regler og barrierer som skiller mennesker som er fysisk tett på og langt unna fra hverandre. Folk flest har sitt. Og hvem som kanskje har hva er umulig å vite.

Jeg er jo klar over at mennesker innerst inne bærer alene og må løse utfordringer på egen hånd (forhåpentligvis med støtte av dem rundt seg). Det er bare det at jeg har lyst til å ta deg i hånda og si at det kan bli bra eller dele gledene dine som om det var mine. Du er ikke alene. Alle mennesker har noen minste fellesnevnere. Jeg har lyst til å ta hånda di som et medmenneske. Folk er folk.

Jeg respekterer deg. Jeg synes du er vakker når du hviler, når du smiler, når du undrer eller bare sitter der. Selv om jeg ikke kjenner deg føler jeg et fellesskap med deg. Fordi du er menneske og jeg er menneske.

“Englene synger høyt i kor - synger om fred på vår jord. Verden var aldri helt forlatt, en stjerne skinner i natt”.

God jul fra meg til deg.